Kategoriarkiv: Midtbygda

Midtbygda

St.Olav på Beiarfjellet

Legg igjen en kommentar

En av årets sprækingposter ligger på St.Olav på Beiarfjellet, eller kanskje Misværfjellet, om man vil. Hvorfor vi har en katolsk topp her aner ikke jeg..

Det er mange år siden sist jeg har vært der oppe, og da var det mest på ski. Men når det ligger en trimkasse der, så kom det jo en mulighet til et gjensyn med plassen.

En venninne og jeg startet ut på ettermiddagen i strålende vær. Solskinn, med litt vind for å holde oss temperert under turen. Akkurat passe til å gå i shorts og singlet, men det ble litt kjølig etterhvert når sola innimellom gjemte seg bak noen skyer, så da var vi glade for å ha tatt med en liten jakke.

På forhånd hadde jeg hørt om folk som ikke hadde funnet fram, og som hadde gitt opp, så jeg var litt obs på merkinga. Selve fjellet vet jeg jo av, men hvor de hadde merka løypa visste jeg jo ikke.
Man starter på den store parkeringsplassen på Misværsiden av Beiarfjellet, på stien mot Tverrbrennvatnet og Gåsvatnan. Man må over en høy rygg i starten, så ned mot Tverrbrennvatnet før man begynner stigninga mot St.Olav.

Denne stien er mye brukt og tydelig og godt oppgått. Nå er det også kommer klopper som gjør det lettere å komme over noen myrete områder nede på andre siden. Veldig kjekt at det blir tilrettelagt sånn! Etter hvert kommer man til ei bru over bekken, her skal man fortsette rett fram og ikke ta til høyre. Ingen merking her.

Hold stien mot Tverrbrennstua, Turistforeningens hytte.

Omtrent midtveis mellom brua og hyttene tar man av fra stien, ved et skilt. Man går et lite stykke bare på lyng og uten sti, før man igjen kommer på god sti som man følger mesteparten av veien videre.

Vær obs her, du skal ta av fra stien før du kommer til hyttene!

Når du så går denne stien er det St.Olav du har foran deg til venstre. Det er et stykke å gå, lengre enn det ser ut som, men det er god sti og bare slak stigning, så det er lett å gå. Noen skikkelige myrområder innimellom, så tette sko er lurt.

For å komme opp på selve toppen, og til kassen, tar man av fra stien igjen. Det er blå merking hele veien, men det var vanskelig å oppdage hvor man skulle ta av, så vær obs når du har St.Olav ved siden av deg, og passerer den første lille toppen. Du kommer over en bergkant og plutselig har merkinga tatt til venstre.

Det kan være vanskelig å få med seg hvor man skal ta av fra stien, så følg med!

Det siste stykket blir det litt bratt, og ingen sti her, men greit å følge blå merker oppover.

Man har flott utsikt mens man går opp mot toppen!

Man har en flott utsikt mens man går opp, hele veien egentlig, men å komme helt på toppen var en skikkelig wow-opplevelse! DEN utsikta i alle retninger! Fantastisk! Absolutt verdt strevet!
St.Olav ligger på 710 meter over havet.

4 poeng registrert i Sprækingboka

Endomondoen min slo seg litt av og på, men hadde registrert nærmere 4 km på tilbaketuren på parkeringsplassen.
<?php echo do_shortcode(‘

‘); ?>

Midtbygda, Skiturer

Så kom påskeværet!

Legg igjen en kommentar

Siste påskedag for denne gang, og sola dukket opp for å feire… Fantastisk vær på Beiarfjellet, blå himmel og stort sett vindstille. Nykjørt skiløype gjorde forholdene bare helt uimotståelige!

Jeg fikk med min turkompis som er flink til å gå sakte sammen med meg. Vi hadde begge en drøm om å gå den nye runden rundt smågåsvatnan, men som alltid la vi avgårde uten å ha anna mål enn å gå så langt som vi (jeg) klarte. Siden formen varierer veldig, og vær og skismørning også teller mye i forhold til hva jeg kan klare, så er det ikke anna å gjøre enn å prøve seg fram.

Det var gått ei uke siden forrige bragd, da jeg gikk Reinhornrennløypa. Siden da har det bare vært nedturer med kortkorte turer som har vært et slit uten like. På tide med en opptur!

Det viste seg at alle gode krefter var med i dag igjen, og jeg kom rundt. Riktignok var det stunder da jeg lurte på om dette var en smart idé, for det ble veldig tungt på slutten, da jeg begynte å bli sliten. Men jeg kom da fram til slutt.

Det var artig å gå en ny trasé, å komme på helt nye steder jeg aldri har gått før. Og traseen var kjempebra. De som driver og lager disse løypene er blitt kjempegode på å lage gode traseer, med passe bakker både opp og ned, og jevne, gode spor.

Jeg har blitt fortalt at runden skal være rundt 11 km, hvis man regner fra og til parkeringsplassen. Gjett om jeg er fornøyd med å ha klart det! Håper det blir mye godvær framover, så jeg kan komme mer ut og forhåpentligvis få trent meg opp litt mer.

Som du kan se av bildene var vi ikke alene på fjellet. Det var jevn trafikk , jeg aner ikke hvor mange som passerte oss i løpet av turen. Enda var det lite folk i forhold til hva det har vært de andre dagene i påska.

Mer info om Fjell-løypa finner du hos Stormfjell IL

Midtbygda, Skiturer

Jeg klarte «det umulige»!

Legg igjen en kommentar

Formen min har vært elendig den siste tida. Gårdagens skitur var vel på omtrent en halv kilometer. Men jeg hadde tenkt at jeg hadde lyst til å gå litt i reinhornrennløypa mens den var oppkjørt. Jeg trodde ikke jeg kom til å komme så langt avgårde, men man må jo bare gå det man klarer.

I morres og formiddag var det kaldt, og jeg tenkte at dette ble ikke så bra. Kuldegrader og lungene mine er en dårlig kombinasjon. Men Jim ble med, og vi tenkte at vi får nå bare prøve.

Det snødde da vi starta avgårde, og var helt overskya. Men etter ei lita stund i løypa kom sola fram og himmelen var plutselig helt blå! Fantastisk! Ikke var det så kaldt heller. Det gikk faktisk ganske så bra. Tungt er det, og jeg stopper nok hver hundremeter, men tar man tida til hjelp så går det jo framover også på den måten. Skiene var ikke de beste, omtrent ikke glid i det hele tatt.

Og vi gikk. Litt til klarer vi. Og litt til. Og enda litt til. Plutselig er vi kommet så langt at det bare er tøys å snu og gå tilbake. Vi går hele runden!

ALDRI hadde jeg trodd at jeg skulle klare det i dag, så du snakke om å være fornøyd! Takk til værgudene og til Stormfjell for den flotte løypa, og til kroppen min som plutselig funka bedre enn forventa!
De fleste vil vel synes at å kalle den skituren for «det umulige» er en smule overdrevet, men for meg er dessverre virkeligheten en annen.
Turen tok meg nesten fem timer.

Har du muligheten anbefales det absolutt å ta en tur opp i øvre Tollådal og gå løypa mens den er der! Traseen var veldig bra, med passe bakker både for opp og ned. Og landskapet! Det er bare så vakkert! Med alle mine pustepauser er det god mulighet til å beundre omgivelsene.
Det var masse folk i løypa, og alle dem vi snakka med var storfornøyde med forholdene.

Korte turer, Midtbygda, Skiturer

Endelig kom jeg meg på fjellet!

Legg igjen en kommentar

Vinteren er ei tøff tid for meg. Denne vinteren har det vært mye kulde, og da er det umulig for meg å være ute. Til og med inne blir det vanskelig med pusten, og jeg mistet piffen fullstendig. Nå håper jeg at det skal snu, og at jeg skal komme meg ut og få litt mer pågangsmot på alle områder.

I dag var det i hvert fall både solskinn og brukbar temperatur på Beiarfjellet! En god start! Fantastiske forhold i løypa! Og skiene funka til og med brukbart, helt uten at jeg smurte dem. Ikke særlig glid, men skikkelig feste i motbakkene gjør det så mye lettere å gå.

Vi gikk løypa fra tunnelen på fjellet og mot Stabbursdalen. Tenk at vi har folk i bygda som bruker time etter time av fritida si på å kjøre opp disse flotte løypene på fjellet, og nede i lysløypa! All ære til dem, og verbale blomster og takk og atter takk!

Det er IL Stormfjell som sørger for at løypene er så flotte, og nå kan du også se kart over løypa på skisporet.no.
Helt nytt er det at det er kommet en runde via smågåsvatnan, sånn at man ikke trenger gå bare fram og tilbake. Til sammen blir turen da rundt 12 km. Jeg håper formen kommer seg sånn at jeg får prøvd ut hele løypa en dag. Det flotte med disse løypene er jo at det er superfint å gå der uansett hvor langt man går, og så kan man snu akkurat der man vil.

PS Neste helg, den 25.mars arrangerer Stormfjell Reinhornrennet i øvre Tollådal, og det passer for alle som kan klare å gå ei mil på ski. Fantastisk landskap å gå i. Anbefales!

Beiarværingan, Midtbygda, Næringsliv

Farvel til Filialen

8 kommentarer

I dag har jeg vært og handla på Filialen, COOP på Tollå, for aller siste gang.  Ved stengetid i dag, ble dørene stengt for godt. En trasig dag for mange, særlig de som bor i øverbygda og hadde Filialen som sin nærbutikk.

Vi er så vidt over tusen innbyggere i Beiarn, og vi har vært heldige og hatt tre COOP-avdelinger helt fram til nå. Det var rene luksusen! Men i en lang dal var det kjekt å ikke måtte kjøre så langt avgårde. Heretter har mange fått lagt til over ei mil på en allerede lang butikkvei.  Ikke så kjekt, men sånn  ble det.

Det er trasig å miste de tilbudene vi har vært vant til. Vi har mista mange de siste årene. Vi blir færre innbyggere, det sentraliseres og krav til lønnsomhet blir større. Netthandel er blitt svært.  Vi kan ikke gjøre så mye med det, anna enn å støtte opp om det lokale næringslivet så godt vi kan. Kanskje er det verdt å betale litt mer for en vare, for å få handle den her i Beiarn?

Det verste ved denne butikknedleggelsen syns jeg er at det blusser opp i oppibøgda/neribøgda-problematikken. Noen er overbevist om at butikken blir lagt ned bare for å plage folk oppi bygda, at de som bestemmer ikke bryr seg om kundene oppe i bygda og så videre. DET syns jeg er fryktelig trist. Å legge ned tror jeg var en avgjørelse som satt langt inne, og jeg tror ikke de som gjorde den gledet seg det minste over det. COOP er en bedrift som må drive lønnsomt, sjøl om det er en lokal bedrift eid av kundene. Det handler ikke om at folk i nerbygda er mer verdt enn de i øverbygda. Moldjord-coopen er ganske nylig pussa opp, Tollå trengte oppussing.

Butikken på Tollå er totalt nedslitt, og ikke praktisk på noen måte. Dere ser vel det, dere som har brukt den? Å få den i god, moderne standard ville krevd en total ombygging. Ville overskuddet holde til å betale den?

La oss være enige om at det er synd at butikken på Tollå måtte stenge. De har vært et samlingspunkt og viktig for kundene sine. De har vært positive og hyggelige, de har gjort det de kunne for å hjelpe kundene.

La oss også være enige om at det er viktig å beholde det som finnes av lokalt næringsliv, og at det derfor er viktig å støtte opp som best vi kan.

Vi er (heldigvis ennå)én kommune, vi er alle beiarværinger. La oss stå sammen, i stedet for å se skjevt på hverandre!

Og til alle dere som jobba på Filialen: Tusen takk for mang en hyggelig handel! Vi kommer til å savne butikken, men ser dere vel forhåpentligvis på de andre butikkene.

Filialen på Tollå åpnet for publikum i 1949.

Beiarbøker, Beiarværingan, Midtbygda

Skatten i Kvalvassdalen

Bilde Legg igjen en kommentar
Sussi med nyboka. Foto: Berit Bakken Strand

Min fabelaktige mor er et skrivende menneske. Hun kaller seg skribent, og har vært både journalist, redaktør og forfatter. Hun Heter Sussi H. Gabrielsen. Vel, egentlig Anna, men det er det få som vet. Hun er født i 1938, og fyller dermed 80 år til sommeren.

Hun har mista synet nesten helt, så det er ikke så mye skriving hun får  til lenger, men ny bok er det blitt likevel. Det er en barnebok for både store og små, og handlingen er inspirert av sagnet om skatten i Kvalvassdalen. Boka ble skrevet for over tjue år siden, men først nå er den kommet i trykt versjon.

Første del av boka, hoveddelen, er fortellingen om tre barn som drar avgårde til Kvalvassdalen for å lete etter skatten.
På slutten av boka kan du lese mer om sagnene, og navnet Kvalvatnet og mere til.

Boka koster bare 150 kroner, og er å få kjøpt på Laftehytta, på biblioteket, på COOP Prix Storjord, på Leselysthuset på Rognan og selvfølgelig hos forfatteren sjøl, som har gitt ut boka å sitt eget forlag. Skal boka sendes i posten, kommer porto i tillegg. Bestillinger kan sendes til erik@gabrielsen.no

Korte turer, Midtbygda

Fikse gammen på Tjærgrøvmyra

Legg igjen en kommentar

Forrige helg var pappa og jeg på Tjærgrøvmyra på Neslia. Gammen hans trengte litt nødhjelp sånn at den slipper snø igjen i vinter. Forhåpentligvis kan vi ta en større restaurering til sommeren? Utfordrer lillebror Arne med familie til å bli med på det!

Jeg skulle hente vann i Lisjåga, og fant den mest fantastiske isskulptur der bekken skal til å forsvinne ned i jorda. Det tok sin tid å få henta vann, for der ble jeg stående og beundre kunstverket og fotografere. Hadde bare mobilen med, da.

  

Ved gammen tente vi bål og kokte varm drikke.

 

Hvor er Tjærgrøvmyra?
Man kjører opp Nesliveien fra Hemminghytt. Like før Nesligården går det en vei opp lia. Her parkerer man og tar føttene fatt. Er lite stykke oppover veien tar det av en sti på høyre side, den går til Tjærgrøvmyra, som ligger rett i nærheten.