Månedlige arkiver: januar 2018

Fritidsaktiviteter, Musikk

Verdens beste damekor i Beiarn!

Legg igjen en kommentar

Jeg synger i damekoret Korinteran. Det er det eneste damekoret  Beiarn og dermed verdens beste i Beiarn! Ikke så aller verst i sammenligning med kor andre steder i verden, vil jeg være så freidig og påstå.

Det er et utrolig rikt musikkliv i Beiarn. Tenk, vi er rundt tusen innbyggere, og vi har damekor og mannskor, Familiekor og hornmusikkforeninga Tempo. Og så har vi band og sanggrupper og masse folk som bare er flinke til å synge og spille.

Musikk er folkehelse! Både å spille og å høre på gjør noe med oss. Vi er nok mange som har erfart at det er tungt å komme avgårde på korøvelse når energien og humøret er på bunn. Men når man først overvinner dørstokkmila, da oppdager man at man får både energien og humøret på plass ganske så fort.

Sangøvelse med Korinteran

Korinteran er en flott flokk damer, rundt 20 stykker for tiden. Alderen spenner fra rundt 30 til 80, Asrunn som er eldst, er faktisk 82! Ikke verst!
Jeg setter sånn pris på alle disse damene, og selvfølgelig Stian, dirigenten vår! Han inspirerer og løfter oss til stadig nye høyder. Vi har hatt en fantastisk utvikling i koret, lærer stadig nytt og prøver oss på vanskeligere ting. Vanskelige og utfordrende sanger er artigst, sjøl om man kan fortvile underveis og tro at dette klarer vi aldri. Desto større glede når vi faktisk klarer det likevel!
Det var vel en passe dose skryt…

Så, koret er en av de store plussene i Beiarn. Anbefaler alle damer til å bli med, for vi har det skikkelig trivelig i lag. Vi er ikke proffe, og mange leser ikke noter, men vi får det til likevel! Hver tirsdagskveld møtes vi til øvelse, enten på Moldjord skole eller Trones skole. Så opptrer vi på kulturkvelder og andre arrangement. Vi har to egne faste konserter, sommerkonsert i juni og julekonsert i desember.

Og til våren skal vi reise på kortur til Stockholm! Det blir artig!
Tidligere har vi vært i Krakow, Trondheim, Dublin – og mange plasser i Nordland.

Fritidsaktiviteter, Nerbygda

Godt innetreningsvær

Legg igjen en kommentar

Det er kaldt ute for tida, og for lungesjuke er det umulig å få noe trim ute i friluft. Da er det kjekt å ha en innemulighet, og derfor vil jeg i dag slå et slag for treningsrommene til Friskliv.

Jeg skal ikke påstå at det er med like stor entusiasme og glede jeg tusler ned i kjelleren på Moldjordskola hver gang, men det går seg som oftest til når man er i gang. Jeg vet jo at jeg er nødt til å trene, og det er jo egentlig helt ok, til og med artig ofte. Det er bare den derre dørstokkmila som er verst.

Styrkerommet

Jeg syns det er et kjempetilbud vi har med de treningsrommene. Selvfølgelig kunne man ønska seg mer moderne apparater, men om vi skulle få det tipper jeg prisen ville blitt en annen. Nå koster det hundre kroner i måneden. Det har de aller fleste råd til.

Frisklivkort kjøper du på kommunens servicetorg. (Kontant) Du får også leie nøkkelkort, sånn at du kommer deg inn akkurat når du vil, mellom sju om morran og elleve om kvelden.

Det er to rom. Et styrkerom og et kondisjonsrom. Og nå er det jo januar og nyttårsforsettene er ferske, så da er det bare å sette i gang!

Men du: Det er meningen man skal rydde etter seg. Sette på plass vekter og sånt. Husk at ikke alle er like sterke. Når du forlater tjuekilosvektene på knebøystanga, da hindrer du kanskje nestemann i å bruke den.

Kondisjonsrommet
Beiarværingan, Midtbygda, Næringsliv

Farvel til Filialen

8 kommentarer

I dag har jeg vært og handla på Filialen, COOP på Tollå, for aller siste gang.  Ved stengetid i dag, ble dørene stengt for godt. En trasig dag for mange, særlig de som bor i øverbygda og hadde Filialen som sin nærbutikk.

Vi er så vidt over tusen innbyggere i Beiarn, og vi har vært heldige og hatt tre COOP-avdelinger helt fram til nå. Det var rene luksusen! Men i en lang dal var det kjekt å ikke måtte kjøre så langt avgårde. Heretter har mange fått lagt til over ei mil på en allerede lang butikkvei.  Ikke så kjekt, men sånn  ble det.

Det er trasig å miste de tilbudene vi har vært vant til. Vi har mista mange de siste årene. Vi blir færre innbyggere, det sentraliseres og krav til lønnsomhet blir større. Netthandel er blitt svært.  Vi kan ikke gjøre så mye med det, anna enn å støtte opp om det lokale næringslivet så godt vi kan. Kanskje er det verdt å betale litt mer for en vare, for å få handle den her i Beiarn?

Det verste ved denne butikknedleggelsen syns jeg er at det blusser opp i oppibøgda/neribøgda-problematikken. Noen er overbevist om at butikken blir lagt ned bare for å plage folk oppi bygda, at de som bestemmer ikke bryr seg om kundene oppe i bygda og så videre. DET syns jeg er fryktelig trist. Å legge ned tror jeg var en avgjørelse som satt langt inne, og jeg tror ikke de som gjorde den gledet seg det minste over det. COOP er en bedrift som må drive lønnsomt, sjøl om det er en lokal bedrift eid av kundene. Det handler ikke om at folk i nerbygda er mer verdt enn de i øverbygda. Moldjord-coopen er ganske nylig pussa opp, Tollå trengte oppussing.

Butikken på Tollå er totalt nedslitt, og ikke praktisk på noen måte. Dere ser vel det, dere som har brukt den? Å få den i god, moderne standard ville krevd en total ombygging. Ville overskuddet holde til å betale den?

La oss være enige om at det er synd at butikken på Tollå måtte stenge. De har vært et samlingspunkt og viktig for kundene sine. De har vært positive og hyggelige, de har gjort det de kunne for å hjelpe kundene.

La oss også være enige om at det er viktig å beholde det som finnes av lokalt næringsliv, og at det derfor er viktig å støtte opp som best vi kan.

Vi er (heldigvis ennå)én kommune, vi er alle beiarværinger. La oss stå sammen, i stedet for å se skjevt på hverandre!

Og til alle dere som jobba på Filialen: Tusen takk for mang en hyggelig handel! Vi kommer til å savne butikken, men ser dere vel forhåpentligvis på de andre butikkene.

Filialen på Tollå åpnet for publikum i 1949.